Botanikk.no
E-mail .
Botanikk-nett
 Hovedøya, Oslo
Den virituella floraen
 

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Oslo fylke
 

Hovedøya landskapsvernområde med plantelivsfredning

Vernedato: 19.05.2006
Verneformål: Natur- og kulturlandskap med sjeldne plantearter 

Østre Hovedøya naturreservat

Vernedato 19.05.2006 
Verneformål: Artsrik vegetasjon på kalkrik berggrunn og geologi 

Vestre Hovedøya naturreservat

Vernedato 19.05.2006 
Verneformål: Artsrik vegetasjon på kalkrik berggrunn og geologi 

Planter

Vanlige og sjeldne planter på Hovedøya Fra tidlig på 1800-tallet har botanikere dratt til Hovedøya for å studere de mange forskjellige plantene der. På øyene i Indre Oslofjord er det spesielt tørt og varmt om sommeren. Derfor må mange av plantene tåle tørke, som for eksempel hvitbergknapp. Mange av plantene må ha milde vintre og klarer seg på Hovedøya, men ikke lenger nord i Oslo. Flere plantearter trenger kalk i jorden for å trives. Det er det rikelig av på øyene, men ikke i Nordmarka og Østmarka.
 

Noen arter, som bitterbergknapp, strandsmelle og blodstorkenebb, er vanlige langs hele kysten av Sør-Norge. Andre arter er meget sjeldne. Bakkekløver vokser bare et eneste sted i Norge – nemlig på Hovedøya. Det er også det nordligste stedet i hele verden hvor den vokser!
 

Vårblomstring

Blåveis og hestehov blomstrer før løvsprett. I april og blomstrer bittesmå vårrublom, smånøkkel og bakkeveronika på tørre knauser ved badestranden. I mai blomstrer  marianøkleblom og nyresildre på engene og i kantkratt.
 

Sommerblomstring

Blomsterprakten er størst på forsommeren før det blir for tørt. Blodstorkenebb lyser opp i tørre bakker og kratt med sine store rødlilla blomster. Navnet storkenebb har den fått fordi fruktene den danner, kan minne om lange nebb. I nærheten av blodstorkenebb
kan du finne krydderplantene bergmynte (oregano) og bakketimian. Begge har lilla blomster, tilhører leppeblomstfamilien, og har krydderduft. Knollmjødurt og engnellik vokser gjerne på de tørre bakkene. I meget tørre og solrike år vil de fleste være avblomstret allerede i midten av juli.
 

Ettersommer

Aksveronika er en av blomstene du finner på tørre enger og bakker på slutten av sommeren. Den har blå blomster i et 10-20 cm langt smalt aks. Fagerknoppurt og blåklokke blomstrer også seint.
 

Antall forskjellige karplanter på Hovedøya

Det er observert 498 forskjellige karplantearter på Hovedøya fra 1850 og frem til i dag. Med karplanter menes blomsterplanter, karsporeplanter som bregner og sneller, og bartrær. Flere av disse 498 arter er ikke observert på lang tid. 18 av dem har ingen sett siden 1800-tallet. I tillegg kommer 31 arter som ikke er registrert etter 1950.

I dag vokser det nesten 440 forskjellige karplanter på Hovedøya. Det er et kjempehøyt tall med tanke på hvor liten øya er. Kalkrik berggrunn og godt klima er hovedårsakene til det høye artsantallet.
 

Hvorfor har noen blomster forsvunnet fra øya?

Det leveområde (habitat) som blomsten må ha kan ha forsvunnet. Noen blomster forsvant da beitet opphørte på slutten av 1920-tallet. Arter som lever ved ferskvann forsvant da noen dammer ble fylt igjen for 100 år siden. I bukten på nordsiden har viktige områder med strandeng gått tapt da småbåthavnen ble anlagt, noe som kan være årsaken til at sump- og strandengsplanter har forsvunnet.
 

Nordligste vokseplass for noen blomster

Arter som vokser i utkanten av sitt utbredelsesområde er særlig sårbare for konkurranse. På Hovedøya har blomstene kubjelle, bakkekløver og hartmannstarr sine nordligste vokseplasser i verden. De overlever på særdeles gode steder, som sørvendte skråninger med kalkrik jord. Hovedutbredelsen for disse artene er oftest Sydøst-Europa. Der er de ikke av hengige av like optimale betingelser og har ikke så store krav til jordsmonn og voksested som her i Indre Oslofjord. Smaltimotei og hjorterot finnes på noen ytterst få steder nord for Hovedøya, men prinsippene gjelder dem også.
 

Busker og kratt

På solrike, bratte skråninger vokser forskjellige busker. Krattene kan være nesten ugjennomtrengelige for mennesker, men fine gjemmesteder for småfuglene.
De vanligste buskene på Hovedøya er: slåpetorn, berberis, einer, dvergmispel, geitved, hagtorn og forskjellige rosebusker. Mange av dem har torner og pigger. Rundt krutthusene vokser mye slåpetorn. Kanskje Forsvaret bevisst plantet piggete busker der,
som en slags tornerosehekk?

Kilde: http://www.hovedoya.no